Et nytt utstasjoneringsdirektiv er klart

Godt gjemt i en låst skuff i Europakommisjonen ligger det klart et forslag til nytt utstasjoneringsdirektiv. Men i motsetning til de fleste saker Kommisjonen arbeider med, er det ingen lekket versjon å finne noe sted.

Publisert 01.02.16 Av: Knut Arne Sanden

Det eneste er et rykte om at Kommisjonen vil foreslå noe som bedre skal sikre utstasjonerte arbeidstakere en mer rettferdig lønn enn det de har krav på i dag, nemlig minstelønn - enten allmenngjort eller lovfestet. Kommisjonen vil legge anti-diskrimineringssynspunkter til grunn.

På samme måte som det i dag er forbudt å diskriminere en utenlandsk arbeidstaker som har flyttet til det landet han/hun arbeider i, skal det være noe lignende for en som er utstasjonert. I dag er det nærmest pålagt å diskriminere en utsendt arbeidstaker, siden han/hun per definisjon ikke skal ha samme lønn som en som arbeider fast i det samme landet.

Det er kommisæren for arbeidsrett og sysselsetting, Marianne Thyssen som har ansvaret for forslaget. Men det er blitt satt på vent inntil man finner ut hva som skjer med det britiske kravet om et reformert EU. Dette ventes avklart i løpet av denne måneden eller i mars. Deretter skal britene få stemme over spørsmålet om Storbritannia fortsatt skal være med i EU eller ikke. Derfor vil Europakommisjonen neppe foreslå noe nytt direktiv som kan øke sjansen for et britisk nei. Det kan bety at det ikke kommer noe forslag før britene har sagt sitt. Det beste tipset for en slik dato er nå 23. juni.

Men ryktene om direktivets innhold har skapt uro flere steder. De tidligere Østeuropeiske landene som ble med i EU i 2004 , og som har levd høyt på å sende billig arbeidskraft vestover, ønsker ikke noe som skal øke prisen på deres arbeidskraft.

Også i nordiske land som Sverige og Danmark er det uro over hva et slikt nytt forslag kan innebære. Da det ikke finnes noen minstelønn fastsatt ved lov og i liten grad også i selve tariffavtalene, frykter man der en ordning hvor avtalene blir juridisk bindende for alle som arbeider. Det er en utvikling man ikke ønsker da man er opptatt av å bevare den nordiske modellen der det er arbeidslivets parter som fastsetter lønn og arbeidsvilkår. Både de nordiske arbeidsgivere og de faglige organisasjoner har sendt brev til Kommisjonen der de advarer mot forslag som griper inn i den nordiske modellen for lønnsdannelse.

Les brevet fra Nordens Faglige Samorganisasjon her

Uansett hvilket forslag som måtte komme er det resultatet av en lang prosess. Selve utstasjoneringsdirektivet ble vedtatt så langt tilbake som i 1996. Norge forskutterte dette gjennom å vedta lov om allmenngjøring av tariffavtaler i 1994, på bakgrunn av det forslaget som da forelå.

Direktivet, med alle sine svakheter, fungerte sånn noenlunde inntil det dukket opp en konflikt i Sverige som først gikk under navnet Vaxholm. Det var en kommune i Stockholms skjærgård som skulle få oppført en ny skole utført av et firma fra Litauen. Firmaet het Laval, og da saken endte opp i EU-domstolen ble den også hetende Laval.

Den fastslo at Sverige verken hadde innført en lovbestemt eller en tariffmessig minstelønn, slik direktivet krevde. Det var en synd i seg selv mot direktivet. Dessuten sa domstolen videre at man ikke kunne kreve en så høy minstelønn som Bygningsarbeiderforbundet krevde, denne var basert på "gjengs lønn" i distriktet. I tillegg sa man at konflikttiltakene mot bedriften, blokade, ikke var proporsjonalt med målet som skulle oppnås, nemlig en svensk tariffavtale.

Denne dommen førte til at store deler av europeisk fagbevegelse mente at direktivet måtte endres da domstolen hadde snudd opp ned på direktivet, som var tenkt som en minimumsdirektiv, og at de enkelte land kunne gå lenger enn kravet om kun minstelønn.

"Andersson-rapporten" i Europaparlamentet forsøkte å få en gjenåpning av direktivet, men fikk ikke flertall og saken ble dermed lagt død. Senere kom det tre nye dommer som alle gjorde det vanskeligere for fagbevegelsen å kreve anstendige lønns- og arbeidsvilkår for utstasjonerte arbeidstakere.

Først da den forrige EU-kommisjonspresidenten Barroso skulle stille til valg for annen gang, gikk han i sin valgtale med på å gjøre noe med direktivet. Han sa da at kommisjonen vil "revisit" direktivet. De med dårlig hørsel hørte "revisjon", men det var altså ikke tilfellet. Han gjenbesøkte ikke direktivet, men foreslo derimot et håndhevingsdirektiv. Dette er i disse dager sendt ut på høring i Norge som en del av EØS-avtalens forpliktelser. Direktivet tar sikte på å tydeliggjøre hva som gjelder, og hvilke rettigheter utenlandske arbeidstakere har krav på å få vite.

Håndheving på høring

Den nye Kommisjonen under ledelse av Jean-Claude Juncker gikk et skritt videre. Han sa at direktivet skal underlegges en "review"; altså en gjennomgang for å se om noe bør endres. Stor ble derfor overraskelsen da det i Europakommisjonens arbeidsprogram for 2016 kunne leses at direktivet skulle underkastes "en målrettet revisjon". Det er dette kommisjonen nå i all stillhet har gjort. Den har gått inn og sett på de mest omstridte artiklene, i først rekke artikkel 3, og det er her de har kommet med konkrete endringsforslag - forslag som altså ennå ikke er offentlige. Men en gang i juni vil de antakelig være det. Og da er spørsmålet om den britiske folkeavstemmingens utfall gjør det nødvendig å endre det forslaget som ligger der, eller ikke.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler